I og med at Derby nå spiller i Premier League slapp vi å spille 1. runde i ligacupen slik at vår først kamp ble 2. runde mot Blackpool tirsdag 28. august. Derby stilte ikke med sitt sterkeste mannskap, men det gjorde heller ikke Blackpool, og dermed fikk Jason Beardsley sin aller første obligatoriske kamp for Derby. I tillegg spilte Camara og Malcolm sine første kamper for sesongen.
Etter en målløs 1. omgang der Blackpool var det beste laget tok Derby ledelsen i det 62. spilleminutt. Mo Camara scoret på det som så ut som et innlegg, og dermed hadde han notert seg for sitt første mål for Derby. Blackpool ga imidlertid ikke opp og bare 4 minutter før full tid utlignet de til 1-1 ved Kaspars Gorkss. I ekstraomgangene tok Derby nok en gang ledelsen, og denne gang var det Craig Fagan som scoret på en heading. Selv om David Jones pådro seg en skade og vi måtte spille nærmest med 10 mann på slutten så det ut til at vi skulle greie å gå videre, men 15 sekunder før full tid utlignet Blackpool nok en gang. Stephen Pearson skulle bare klarere en ball, men valgte å drible med det resultat at Blackpool fikk tak i ballen og fikk slått den inn foran mål. Der vant Gorkss nok en gang en duell på bakre stolpe og dermed måtte kampen avgjøres på straffer.
Howard, vår faste straffeskytter, bommet på vår første, mens Blackpool scoret. Fagan scoret på vår andre, mens Blackpool bommet. Så misset begge lagene sine straffer, og vår straffe var det Bob Malcolm som satte utenfor. På de neste fem straffene scoret Teale, McEveley, Pearson, Bywater (en fantastisk straffe ifølge rapportene) og Todd, men siden Blackpool også scoret var vi fortsatt like langt. Straffe nummer 9 skulle Darren Moore ta, og han satte ikke overraskende ballen utenfor mål. Blackpool scoret og snipp snapp snute, så var Derby ute (av ligacupen).
Det ble også satt en rekord i dette oppgjøret, og det var tilskuereantallet på 8658. Dette er det laveste tilskuertall noen gang på Pride Park Stadium i en obligatorisk kamp for Derby. Jeg liker rekorder, men ikke slike.
fredag 31. august 2007
måndag 27. august 2007
La Vino Rosa
Fredag 10. august ankom jeg Derby rundt klokken 1 for en fin helg med fotballkampen Derby-Portsmouth som det store høydepunktet på lørdagen. Dette var min andre helgetur til Derby, og på samme måte som den første som var i oktober 2006 fikk jeg også denne gang en nær himmelen opplevelse. Den gang var det Bob Malcolm som ble observert bare noen meter fra undertegnede på puben Old Orleans Bar & Grill da jeg hadde meg et par post match pints, mens denne gang var det en enda mer profilert spiller som dukket opp på restauranten Frankie & Johnnie denne vakre, varme fredagen i starten på august.
Programmet mitt for fredagen var sånn noenlunde klart på forhånd. Jeg var relativt sulten da jeg kom til Derby siden jeg ikke hadde fått i meg noe særlig mat tidligere på dagen. Pleier ofte å starte oppholdet i byen med å spise på puben Waterfall, men denne gang valgte jeg puben Harvester da den lå på veien til hotellet mitt. Etter å ha fått i meg et godt pubmåltid, en pint og gjort noen mislykkede forsøk på å sende MMS'er var hotellet Premier Travel Inn Derby East neste stoppested. Etter å ha sjekket inn, og sett rart på damen i resepsjonen da hun spurte om jeg ønsket en "good night guarantee" var supporterbutikken ved stadionen neste stoppested. Der fikk jeg blant annet skaffet meg den nye hjemmedrakten slik at oppholdet dermed allerede kunne karakteriseres som vellykket.
Vel tilbake til hotellet hadde jeg bestemt meg for å ta noen øl i baren. Litt vanskeligere å bestemme seg for om jeg skulle spise der eller om jeg skulle ta meg en tur på restauranten Frankies & Johnnies. Dette er en ny restaurant som ligger rett ved siden av Pride Park Stadium, og etter å drukket litt på saken bestemte jeg meg for å ta Frankies på fredag og heller spise på hotellet på lørdag. Jeg rusla oppover mot Frankies rundt klokken 8, og fikk et bord med en gang siden det ikke var særlig folksomt. Bestilte Mixed Grill, drakk litt øl og registrerte at det kom to unge gutter som hadde satt seg ned på bordet ved siden av. Etter å ha konsentrert meg 100% prosent om maten en periode tok jeg nok et blikk på bordet ved siden av der jeg ser at to er blitt til tre og at den siste personen ser litt rart på meg før han trekker blikket vekk.
Den personen som har sett litt rart på meg er Giles Barnes som diskre har ankommet restauranten og som nå sitter kun 2 meter fra meg!!
Prøver å høre etter hva de snakker om men får bare med bruddstykker. Barnes spiser ikke, men han holder gutta med selskap og forteller at han ikke har spilt noe særlig de siste månedene. De to andre gjør seg ferdig med måltidet, og som seg hør og bør er det Giles som tar regningen selv om han ikke har spist eller drukket noe som helst. I det de forlater lokalet kommer neste sjokk. Giles Barnes er en zagger!!
Deretter blir det en ostekake på meg som dessert før jeg tar en tur på toalettet rett før jeg skal gå. En ny erfaring får jeg der inne da de har et lydbånd hvor en kan lære italiensk. Sliter litt med å snappe opp noen italienske gloser eller uttrykk da jeg fortsatt er litt merket etter himmelen nær opplevelsen med Hr. Barnes, men jeg får da med meg at Red Vine heter La Vino Rosa på italiensk. Satser på å øke mitt italienske ordforråd neste gang jeg er i Derby så Frankie & Johnnie:
I'll be back!!
Programmet mitt for fredagen var sånn noenlunde klart på forhånd. Jeg var relativt sulten da jeg kom til Derby siden jeg ikke hadde fått i meg noe særlig mat tidligere på dagen. Pleier ofte å starte oppholdet i byen med å spise på puben Waterfall, men denne gang valgte jeg puben Harvester da den lå på veien til hotellet mitt. Etter å ha fått i meg et godt pubmåltid, en pint og gjort noen mislykkede forsøk på å sende MMS'er var hotellet Premier Travel Inn Derby East neste stoppested. Etter å ha sjekket inn, og sett rart på damen i resepsjonen da hun spurte om jeg ønsket en "good night guarantee" var supporterbutikken ved stadionen neste stoppested. Der fikk jeg blant annet skaffet meg den nye hjemmedrakten slik at oppholdet dermed allerede kunne karakteriseres som vellykket.
Vel tilbake til hotellet hadde jeg bestemt meg for å ta noen øl i baren. Litt vanskeligere å bestemme seg for om jeg skulle spise der eller om jeg skulle ta meg en tur på restauranten Frankies & Johnnies. Dette er en ny restaurant som ligger rett ved siden av Pride Park Stadium, og etter å drukket litt på saken bestemte jeg meg for å ta Frankies på fredag og heller spise på hotellet på lørdag. Jeg rusla oppover mot Frankies rundt klokken 8, og fikk et bord med en gang siden det ikke var særlig folksomt. Bestilte Mixed Grill, drakk litt øl og registrerte at det kom to unge gutter som hadde satt seg ned på bordet ved siden av. Etter å ha konsentrert meg 100% prosent om maten en periode tok jeg nok et blikk på bordet ved siden av der jeg ser at to er blitt til tre og at den siste personen ser litt rart på meg før han trekker blikket vekk.
Den personen som har sett litt rart på meg er Giles Barnes som diskre har ankommet restauranten og som nå sitter kun 2 meter fra meg!!
Prøver å høre etter hva de snakker om men får bare med bruddstykker. Barnes spiser ikke, men han holder gutta med selskap og forteller at han ikke har spilt noe særlig de siste månedene. De to andre gjør seg ferdig med måltidet, og som seg hør og bør er det Giles som tar regningen selv om han ikke har spist eller drukket noe som helst. I det de forlater lokalet kommer neste sjokk. Giles Barnes er en zagger!!
Deretter blir det en ostekake på meg som dessert før jeg tar en tur på toalettet rett før jeg skal gå. En ny erfaring får jeg der inne da de har et lydbånd hvor en kan lære italiensk. Sliter litt med å snappe opp noen italienske gloser eller uttrykk da jeg fortsatt er litt merket etter himmelen nær opplevelsen med Hr. Barnes, men jeg får da med meg at Red Vine heter La Vino Rosa på italiensk. Satser på å øke mitt italienske ordforråd neste gang jeg er i Derby så Frankie & Johnnie:
I'll be back!!
søndag 26. august 2007
Derby 1 - Birmingham 2
Lørdagens kamp vil jeg si var en kategori A kamp. Kategori A kamper bør/må vi vinne, mens kategori B og C er ikke like viktige. Med tap i vår første kategori A kamp er vi i alle fall havnet på etterskudd når det gjelder målet om å få 42 poeng.
Nok en gang startet kampen på absolutt verst tenkelig måte for Derby. Mot Tottenham gikk det 1 minutt og 15 sekunder før vi lå under 1-0, mens i oppgjøret mot Bham tok det kun 32 sekunder. Kampen gikk ikke på Canal Pluss så jeg har ikke sett scoringen, men i følge rapporter skal det ha vært et innlegg som Jerome scoret på fra rundt 5 meter og skrått hold. Jerome husker jeg fra en kamp mot Cardiff som jeg så live på Pride Park, og i den kampen scoret han for Cardiff slik at han liker seg tydligvis på PPS.
Med et tidlig mål hadde Bham fått den starten de ønsket, mens Derbys selvtillit hadde fått nok en trøkk. Derby slet med å komme til store sjanser i resten av omgangen, mens Birmingham hadde flere målsjanser blant annet en heading i tverligger etter corner. Heldigvis for Derby sin del omsatte ikke Birmingham noen av mulighetene sine til mål slik at pauseresultatet ble 1-0 til Bham.
Den andre omgangen startet nesten på samme måte som den første med stor sjanse til Bham, men denne gang fikk i de ikke mål. Felles for de fleste mulighetene til Birminghamklubben var at de var resultater av balltap og dårlig markering og selv om Davies hadde snakket mye om dette på forhånd må det repeteres mer. 5 minutter ut i omgangen fikk Derby endelig noe å juble for. Eddie Lewis slo en ball i retning Oakley, og han satte ballen rett i mål etter en perfekt utført volley. Scoringen ble bokstavlig talt en vitamininnsprøytning for ''the Rams'' for i de neste 10 minuttene overkjørte de Bham. Rart hvor mye et mål kan bety. Etter at Derby hadde hatt trykket en periode ble det foretatt to bytter som fikk innvirkning på kampen med en gang. Derbys Claude Davies måtte forlate banen på grunn av skade og ble erstattet av Darren Moore, men på Bham ble finske Forsell byttet ut med svenske Larsson. Larsson sin første innvolvering var et innlegg til Cameron Jerome, og nok en gang greide Jerome å overliste Bywater. Bham produserte ikke noe mer offensivt etter scoringen, og selv om Derby hadde trykket den siste halvtimen fikk de ikke truet Bham på samme måte som de gjorde tidligere i kampen. Dermed ble det 2-1 seier til Bham, og om en ser på klare målsjanser var det i alle fall fortjent at Bham vant denne kampen.
Ballbesittelse: Derby 50% Birmingham 50%
Skudd på mål: Derby 9 Birmingham 6
Skudd utenfor: Derby 8 Birmingham 5
Cornere: Derby 5 Birmingham 4
Frispark laget: Derby 8 Birmingham 13
Den neste uken blir en spennende uke for alle som følger med i fotball da det kommer til å bli litt aktivitet i forhold til å skaffe nye spillere. Åpenbart at vi trenger det, men vi trenger også litt selvtillit inn i spillergruppen (og blant fansen).
Nok en gang startet kampen på absolutt verst tenkelig måte for Derby. Mot Tottenham gikk det 1 minutt og 15 sekunder før vi lå under 1-0, mens i oppgjøret mot Bham tok det kun 32 sekunder. Kampen gikk ikke på Canal Pluss så jeg har ikke sett scoringen, men i følge rapporter skal det ha vært et innlegg som Jerome scoret på fra rundt 5 meter og skrått hold. Jerome husker jeg fra en kamp mot Cardiff som jeg så live på Pride Park, og i den kampen scoret han for Cardiff slik at han liker seg tydligvis på PPS.
Med et tidlig mål hadde Bham fått den starten de ønsket, mens Derbys selvtillit hadde fått nok en trøkk. Derby slet med å komme til store sjanser i resten av omgangen, mens Birmingham hadde flere målsjanser blant annet en heading i tverligger etter corner. Heldigvis for Derby sin del omsatte ikke Birmingham noen av mulighetene sine til mål slik at pauseresultatet ble 1-0 til Bham.
Den andre omgangen startet nesten på samme måte som den første med stor sjanse til Bham, men denne gang fikk i de ikke mål. Felles for de fleste mulighetene til Birminghamklubben var at de var resultater av balltap og dårlig markering og selv om Davies hadde snakket mye om dette på forhånd må det repeteres mer. 5 minutter ut i omgangen fikk Derby endelig noe å juble for. Eddie Lewis slo en ball i retning Oakley, og han satte ballen rett i mål etter en perfekt utført volley. Scoringen ble bokstavlig talt en vitamininnsprøytning for ''the Rams'' for i de neste 10 minuttene overkjørte de Bham. Rart hvor mye et mål kan bety. Etter at Derby hadde hatt trykket en periode ble det foretatt to bytter som fikk innvirkning på kampen med en gang. Derbys Claude Davies måtte forlate banen på grunn av skade og ble erstattet av Darren Moore, men på Bham ble finske Forsell byttet ut med svenske Larsson. Larsson sin første innvolvering var et innlegg til Cameron Jerome, og nok en gang greide Jerome å overliste Bywater. Bham produserte ikke noe mer offensivt etter scoringen, og selv om Derby hadde trykket den siste halvtimen fikk de ikke truet Bham på samme måte som de gjorde tidligere i kampen. Dermed ble det 2-1 seier til Bham, og om en ser på klare målsjanser var det i alle fall fortjent at Bham vant denne kampen.
Ballbesittelse: Derby 50% Birmingham 50%
Skudd på mål: Derby 9 Birmingham 6
Skudd utenfor: Derby 8 Birmingham 5
Cornere: Derby 5 Birmingham 4
Frispark laget: Derby 8 Birmingham 13
Den neste uken blir en spennende uke for alle som følger med i fotball da det kommer til å bli litt aktivitet i forhold til å skaffe nye spillere. Åpenbart at vi trenger det, men vi trenger også litt selvtillit inn i spillergruppen (og blant fansen).
torsdag 23. august 2007
Våre tapre menn
Onsdag var det landskamper for mange land, og gøy at Derby har mange som nå reiser for å representere "this great football club".
På det skotske landslaget var det denne gang tre spillere fra Derby, og McEveley fikk sin debut i landskampen mot Sør-Afrika. Han startet og spilte hele kampen, og Skottlands manager sa etter kampen at han var godt fornøyd med Scouserens prestasjoner. Stephen Pearson var også tilbake på landslaget, og han spilte sin første landskamp siden november 2004 da han kom inn foran 2. omgang. Siste mann var Gary Teale som har spilt regelmessig for Skottland i 2007, og i denne vennskapskampen ble han byttet inn et stykke ut i 2. omgang.
Benny Feilhaber som nylig skrev under for oss representerte USA i en kamp mot Sverige, og han spilte samtlige 90 minutter da de tapte 1-0 i Gøteborg.
Når det gjelder Wales sitt landslag hadde vi to spillere i deres tropp. Keeper Lewis Price var ubenyttet reserve, mens Earnshaw kom inn 5. minutter ut i 2. omgang.
God reklame for klubben, og viktigst av alt: Ingen skader på de som var involvert!
På det skotske landslaget var det denne gang tre spillere fra Derby, og McEveley fikk sin debut i landskampen mot Sør-Afrika. Han startet og spilte hele kampen, og Skottlands manager sa etter kampen at han var godt fornøyd med Scouserens prestasjoner. Stephen Pearson var også tilbake på landslaget, og han spilte sin første landskamp siden november 2004 da han kom inn foran 2. omgang. Siste mann var Gary Teale som har spilt regelmessig for Skottland i 2007, og i denne vennskapskampen ble han byttet inn et stykke ut i 2. omgang.
Benny Feilhaber som nylig skrev under for oss representerte USA i en kamp mot Sverige, og han spilte samtlige 90 minutter da de tapte 1-0 i Gøteborg.
Når det gjelder Wales sitt landslag hadde vi to spillere i deres tropp. Keeper Lewis Price var ubenyttet reserve, mens Earnshaw kom inn 5. minutter ut i 2. omgang.
God reklame for klubben, og viktigst av alt: Ingen skader på de som var involvert!
onsdag 22. august 2007
Tottenham 4 - Derby 0
**** ********** ** ** *** ** **** ********** *** **** *** ******** ** Derby ****** *** * ****** 10 ******* kamper ****** ********. ** ****** *** *** ******.
********* ******* ******** ***** 1 minutt ** *** ********* ******* Tom Huddlestone *** ** **** ******** *** *** ********* ****** * ***. ****** 5. minutt **** ********* *** *** *-*. *-* *** ***** 13. minutt *** **** ********* *************** *** *-* **** * *.******.
The End.
********* ******* ******** ***** 1 minutt ** *** ********* ******* Tom Huddlestone *** ** **** ******** *** *** ********* ****** * ***. ****** 5. minutt **** ********* *** *** *-*. *-* *** ***** 13. minutt *** **** ********* *************** *** *-* **** * *.******.
The End.
laurdag 18. august 2007
Hattrick av Ainsworth
Lionel Ainsworth forlot Derby i sommer etter at han ikke fikk fornyet sin kontrakt med klubben. Ikke lenger etter skrev han under for League Two klubben Hereford United, og lørdag 11. august 2007 fikk han sin debut for Hereford. Denne kampen endte 0-0, men i ligacupkampen mot Yeovil i midtuka fikk ungutten virkelig markert seg. I det 8. spilleminuttet sørget han for 1-0, mens han øket til 2-0 da det var godt 24 minutter. Clint Easton la på til 3-0 etter 35 minutter, mens Lionel fullførte sitt hattrick etter en flott soloprestasjon i det 41. minutt. Kampen endte 4-1 til Herford, og det må sies å være et godt resultat for Hereford mot en League One klubb.
Å lage et hattrick på 41 minutt er en meget bra prestasjon så fortsetter Lionel slik vil han nok få kontrakt med en klubb lenger oppe i ligasystemet, men denne sesongen, og kanskje også neste, tror jeg han skal fokusere på å gjøre en best mulig jobb for Hereford United.
Å lage et hattrick på 41 minutt er en meget bra prestasjon så fortsetter Lionel slik vil han nok få kontrakt med en klubb lenger oppe i ligasystemet, men denne sesongen, og kanskje også neste, tror jeg han skal fokusere på å gjøre en best mulig jobb for Hereford United.
fredag 17. august 2007
Man City 1 - Derby 0
Av forstålige grunner ble det ingen kamprapport eller blogg i går. Hver gang Derby går på nederlag vil det automatisk bli en sørgedag her på bloggen. Ved særdeles sure/kjipe nederlag (f. eks mot ManU, Chelsea, Blackpool etc.) vil denne sørgeperioden utvides med flere dager. Jeg er fortsatt i dårlig humør når jeg tenker på at vi reiste tomhendt hjem onsdags kveld, men ved hjelp av beroligende midler skal jeg prøve å vurdere kampen som jeg så på TV i min egen stue.
Derby er det mest aggresive laget i de 20 første minuttene. Skaper ikke allverden, men er raskt oppe i Cityspillerene slik at de skaper om mulig enda mindre. Etterhvert som omgangen går får City mer ballbesittelse, men fortsatt har Derby full kontroll defensivt.
De meget oppskrytte nye investeringene som Eriksson har kjøpt inn fra Europa dominerer ikke, og personlig blir jeg mektig frustert over oppførselen til deres kroatiske spiller. Han skaffer City et tilsynelatende billig frispark etter å ha gått i bakken like utenfor 16-meteren, og i det han reiser seg opp signaliserer han til dommeren at han skal gi gult kort. Etter min mening bør alle som gjør det automatisk få gult kort selv. Til dags dato har jeg aldri sett noen spillere gjør dette i Championship eller lavere divisjoner, og hadde de gjort det der hadde nok fått et gult kort. Registrerer at synderen Griffin er mektig irritert over avgjørelsen til dommeren, men jeg regner med at det har vært en kontakt mellom spillerene og er ikke meget uenig i dommerens avgjørelse før jeg ser reprisen. I den kan en se to spillere som løper side ved side, så tar kroaten ut sin venstre arm som Griffin selvfølgelig løper inn i med det resultat at beina til kroaten gir etter. Direkte flaut å se på og jeg mener at slike spillere har ingenting på en fotballbane å gjøre.
Bloody diver !!!!
Frisparket var ufarlig denne gang, men et eller annet lag kan nok oppleve at hans triks fører til at de får baklengs.
På slutten av omgangen skjer det to episoder som avgjør kampen. Først blir Derbys Pearsson spilt igjennom, men en ørliten dytt i skuddøyeblikket gjør at avslutningen går rett på keeper. Hadde Pearsson gått i bakken der hadde det vært rødt kort til City, men det er lett å være etterpåklok. Like etterpå er det Michael Johnson på City sin tur til å komme alene, og han gjør ingen feil da han med risten skyter ballen opp i venstre hjørne. Denne prestasjonen var bokstavelig talt forskjellen mellom de to lagene denne kvelden, og selv om Johnson gjør en meget god prestasjon var det ikke bra forsvarsjobbing fra Derby sin side. Johnson ble jaget fram til han spilte vegg, og han skulle selvfølgelig vært jaget også mens han ikke hadde ballen. Dette skjedde to minutter før pause slik at det som kunne vært en vitamininnsprøyting for Derby ble det samme for City.
I den andre omgangen skjedde det ikke alt for mye, men City kontrollerte stort sett omgangen og selv om de ikke skapte direkte farlige muligheter var sannsynligheten for at de skulle score i denne omgangen større enn at Derby skulle få sin redusering. Så lenge det er bare et mål i forskjell håper en alltid, men denne gangen gikk det ikke for Derby.
Selv om Derby har vært på høyde med begge lagene de har møtt er det poengene som teller og der har vi etter to kamper bare ett poeng. Forventer ikke for mye borte mot Tottenham, men kamp nummer 4 hjemme mot Birmingham bør vi helst ha 3 poeng. Litt vanskeligere denne gang å si hvem som var Derbys beste, men jeg holder en knapp på Mears. I denne kampen hadde han imidlertid noen rare/dårlige involveringer slik at det ødela litt for han.
Derby er det mest aggresive laget i de 20 første minuttene. Skaper ikke allverden, men er raskt oppe i Cityspillerene slik at de skaper om mulig enda mindre. Etterhvert som omgangen går får City mer ballbesittelse, men fortsatt har Derby full kontroll defensivt.
De meget oppskrytte nye investeringene som Eriksson har kjøpt inn fra Europa dominerer ikke, og personlig blir jeg mektig frustert over oppførselen til deres kroatiske spiller. Han skaffer City et tilsynelatende billig frispark etter å ha gått i bakken like utenfor 16-meteren, og i det han reiser seg opp signaliserer han til dommeren at han skal gi gult kort. Etter min mening bør alle som gjør det automatisk få gult kort selv. Til dags dato har jeg aldri sett noen spillere gjør dette i Championship eller lavere divisjoner, og hadde de gjort det der hadde nok fått et gult kort. Registrerer at synderen Griffin er mektig irritert over avgjørelsen til dommeren, men jeg regner med at det har vært en kontakt mellom spillerene og er ikke meget uenig i dommerens avgjørelse før jeg ser reprisen. I den kan en se to spillere som løper side ved side, så tar kroaten ut sin venstre arm som Griffin selvfølgelig løper inn i med det resultat at beina til kroaten gir etter. Direkte flaut å se på og jeg mener at slike spillere har ingenting på en fotballbane å gjøre.
Bloody diver !!!!
Frisparket var ufarlig denne gang, men et eller annet lag kan nok oppleve at hans triks fører til at de får baklengs.
På slutten av omgangen skjer det to episoder som avgjør kampen. Først blir Derbys Pearsson spilt igjennom, men en ørliten dytt i skuddøyeblikket gjør at avslutningen går rett på keeper. Hadde Pearsson gått i bakken der hadde det vært rødt kort til City, men det er lett å være etterpåklok. Like etterpå er det Michael Johnson på City sin tur til å komme alene, og han gjør ingen feil da han med risten skyter ballen opp i venstre hjørne. Denne prestasjonen var bokstavelig talt forskjellen mellom de to lagene denne kvelden, og selv om Johnson gjør en meget god prestasjon var det ikke bra forsvarsjobbing fra Derby sin side. Johnson ble jaget fram til han spilte vegg, og han skulle selvfølgelig vært jaget også mens han ikke hadde ballen. Dette skjedde to minutter før pause slik at det som kunne vært en vitamininnsprøyting for Derby ble det samme for City.
I den andre omgangen skjedde det ikke alt for mye, men City kontrollerte stort sett omgangen og selv om de ikke skapte direkte farlige muligheter var sannsynligheten for at de skulle score i denne omgangen større enn at Derby skulle få sin redusering. Så lenge det er bare et mål i forskjell håper en alltid, men denne gangen gikk det ikke for Derby.
Selv om Derby har vært på høyde med begge lagene de har møtt er det poengene som teller og der har vi etter to kamper bare ett poeng. Forventer ikke for mye borte mot Tottenham, men kamp nummer 4 hjemme mot Birmingham bør vi helst ha 3 poeng. Litt vanskeligere denne gang å si hvem som var Derbys beste, men jeg holder en knapp på Mears. I denne kampen hadde han imidlertid noen rare/dårlige involveringer slik at det ødela litt for han.
onsdag 15. august 2007
Derby 2 - Portsmouth 2
Ligakampene kommer raskt i starten på sesongen, og i kveld er det allerede klart for oppgjør nummer 2. Siden jeg så den første kampen live har jeg ikke fått vurdert den på bloggen enda, men bedre sent enn aldri.
Etter bare fire minutter eksploderte Pride Park. Utspill fra Bywater, Howard vinner hodeduellen og vips så er Oakley alene mot keeper. Et godt hardt skudd og dermed leder Derby 1-0. At et av våre våpen er at Howard skal vinne hodedueller vet vi, men meningen har vært at Earnshaw skal ekspedere disse videre. De neste 20 minuttene synes jeg Derby spiller langt over forventet og Portsmouth har tydelige problemer med å stoppe Fagan og Mears på vår høyreside. Men gode lag trenger ikke mange muligheter så da Mwaruwari fintet Griffin til en side og gikk til den andre selv var det klart for utlikning. Synes ikke at han fikk særlig tilslag på skuddet og det gikk rett mot Bywater så en tanke overrasket over at Bywater ikke stoppet skuddet. I alle fall når en tenker på at han stoppet minst 10-15 vanskeligere skudd i forrige sesong. Derby hadde muligheter og overtaket også i siste del av omgangen der Howard etter å ha vunnet nok en hodeduell headet ballen i stolpen.
Den andre omgangen var jevnere, men også i denne omgangen hadde Derby større sjanser. En horribel tilbakepasning sørget for at Fagan havnet alene med keeper omtrent 40 meter fra mål. Fagan stormet mot mål med Campbell like bak, og dette var nok årsaken til at han ikke fikk plassert ballen forbi David James. Synes ikke Portsmouth spilte seg til noen muligheter i 2. omgangen heller, og derfor ble det en gigantisk nedtur da Utaka plutselig var alene med keeper 7 minutter før slutt. Utaka gjorde ingen feil og dermed 2-1 til Portsmouth. Like etter sørget Andy Todd for utlikningen med en stupheading av beste kvalitet. James var sjanseløs, og selv om han hadde hatt Reina, Lehmann og Van der Saar ved siden seg da headingen kom hadde nok ballen fortsatt sust inn i nettet. Helt på tampen kom Derby nok en gang alene med keeper, men Teale skjøt over fra litt kloss hold utenfor 16-meteren.
Velfortjent applaus fra Derbyfansen etter kampslutt, men Portsmouthtilhengere skjønte tydligvis ikke at det var spillet og ikke resultatet vi applauderte for. Et rettferdig resultat av denne kampen hadde vært en 2-måls seier til Derby.
På Derby synes jeg de aller fleste spilte bra, men et ekstra pluss til Tyrone Mears som var meget bra i denne kampen. Den som skuffet mest var Stephen Bywater som nok burde tatt det første målet til Portsmouth, og i tillegg mistet han på et par innlegg inne i den store boksen.
Etter bare fire minutter eksploderte Pride Park. Utspill fra Bywater, Howard vinner hodeduellen og vips så er Oakley alene mot keeper. Et godt hardt skudd og dermed leder Derby 1-0. At et av våre våpen er at Howard skal vinne hodedueller vet vi, men meningen har vært at Earnshaw skal ekspedere disse videre. De neste 20 minuttene synes jeg Derby spiller langt over forventet og Portsmouth har tydelige problemer med å stoppe Fagan og Mears på vår høyreside. Men gode lag trenger ikke mange muligheter så da Mwaruwari fintet Griffin til en side og gikk til den andre selv var det klart for utlikning. Synes ikke at han fikk særlig tilslag på skuddet og det gikk rett mot Bywater så en tanke overrasket over at Bywater ikke stoppet skuddet. I alle fall når en tenker på at han stoppet minst 10-15 vanskeligere skudd i forrige sesong. Derby hadde muligheter og overtaket også i siste del av omgangen der Howard etter å ha vunnet nok en hodeduell headet ballen i stolpen.
Den andre omgangen var jevnere, men også i denne omgangen hadde Derby større sjanser. En horribel tilbakepasning sørget for at Fagan havnet alene med keeper omtrent 40 meter fra mål. Fagan stormet mot mål med Campbell like bak, og dette var nok årsaken til at han ikke fikk plassert ballen forbi David James. Synes ikke Portsmouth spilte seg til noen muligheter i 2. omgangen heller, og derfor ble det en gigantisk nedtur da Utaka plutselig var alene med keeper 7 minutter før slutt. Utaka gjorde ingen feil og dermed 2-1 til Portsmouth. Like etter sørget Andy Todd for utlikningen med en stupheading av beste kvalitet. James var sjanseløs, og selv om han hadde hatt Reina, Lehmann og Van der Saar ved siden seg da headingen kom hadde nok ballen fortsatt sust inn i nettet. Helt på tampen kom Derby nok en gang alene med keeper, men Teale skjøt over fra litt kloss hold utenfor 16-meteren.
Velfortjent applaus fra Derbyfansen etter kampslutt, men Portsmouthtilhengere skjønte tydligvis ikke at det var spillet og ikke resultatet vi applauderte for. Et rettferdig resultat av denne kampen hadde vært en 2-måls seier til Derby.
På Derby synes jeg de aller fleste spilte bra, men et ekstra pluss til Tyrone Mears som var meget bra i denne kampen. Den som skuffet mest var Stephen Bywater som nok burde tatt det første målet til Portsmouth, og i tillegg mistet han på et par innlegg inne i den store boksen.
måndag 13. august 2007
Evaluering av ekspedisjon nr. 11
Vel hjemme igjen etter en fin helg i Derby. Lå denne gangen på et hotell som jeg aldri hadde bodd på før så det var en grei erfaring. Tok omtrent 40 minutter å gå fra jernbanestasjonen til hotellet. Underveis passerte jeg Pride Park Stadium, og etter å ha gått videre i 15-20 minutter var jeg framme ved hotellet.
Av mine 5 fotballmålsetninger oppnådde jeg tre. Jeg fikk sett Derby spille en Premier League kamp, fikk sett Derby score i en Premier League kamp og sett en Premier League kamp der Derby tok poeng. Så får jeg håpe at de to siste målsetningene mine blir nådd i løpet av denne sesongen.
Av de fem targets jeg hadde på bilder oppnådde jeg i alle fall to. Lewis Price fikk jeg rett etter at han hadde parkerte bilen sin, mens Lee Holmes praiet jeg en 50 minutter før kampstart da han kom fra den andre delen av parkeringsplassen på Pride Park. I tillegg tror jeg at jeg fikk Andy Griffin, men det må jeg kontrollsjekke først. Det ble egentlig lite bilder denne helgen, men de jeg tok håper jeg var brukbare.
Når det gjelder det planlagte raidet i supportershopen fikk jeg inn begge mine targets. Drakten ble kjøpt på fredag, og benyttet hele lørdagen. DVD var en season review av 2006/07-sesongen, og det er vel fare for at den kommer på en topp ti DVD liste her på bloggen en eller annen gang. I tillegg fikk jeg kjøpt en bok om 2006/07-sesongen + en artig t-skjorte som hadde terminliste med resultater fra .......-sesongen.
På pubbesøk ble det 1 av 2. Hadde meg 3 pints på Noahs ark på fredagskvelden, mens jeg får satse på et besøk på Rowditch neste gang jeg er i byen. Problemet er først og fremst at denne puben ligger litt lite sentralt, og når jeg i tillegg bor relativt usentralt ble det for tungvint å stikke innom dette stedet som er oppført i "the Good Pub Guide".
Av mine 5 fotballmålsetninger oppnådde jeg tre. Jeg fikk sett Derby spille en Premier League kamp, fikk sett Derby score i en Premier League kamp og sett en Premier League kamp der Derby tok poeng. Så får jeg håpe at de to siste målsetningene mine blir nådd i løpet av denne sesongen.
Av de fem targets jeg hadde på bilder oppnådde jeg i alle fall to. Lewis Price fikk jeg rett etter at han hadde parkerte bilen sin, mens Lee Holmes praiet jeg en 50 minutter før kampstart da han kom fra den andre delen av parkeringsplassen på Pride Park. I tillegg tror jeg at jeg fikk Andy Griffin, men det må jeg kontrollsjekke først. Det ble egentlig lite bilder denne helgen, men de jeg tok håper jeg var brukbare.
Når det gjelder det planlagte raidet i supportershopen fikk jeg inn begge mine targets. Drakten ble kjøpt på fredag, og benyttet hele lørdagen. DVD var en season review av 2006/07-sesongen, og det er vel fare for at den kommer på en topp ti DVD liste her på bloggen en eller annen gang. I tillegg fikk jeg kjøpt en bok om 2006/07-sesongen + en artig t-skjorte som hadde terminliste med resultater fra .......-sesongen.
På pubbesøk ble det 1 av 2. Hadde meg 3 pints på Noahs ark på fredagskvelden, mens jeg får satse på et besøk på Rowditch neste gang jeg er i byen. Problemet er først og fremst at denne puben ligger litt lite sentralt, og når jeg i tillegg bor relativt usentralt ble det for tungvint å stikke innom dette stedet som er oppført i "the Good Pub Guide".
torsdag 9. august 2007
Targets for ekspedisjon nummer 11
I morgen er det klart for min andre helgetur til Derby og min 11. tur totalt. I motsetning til forrige uke er fotballkampen på lørdag det som virkelig betyr noe for om denne turen skal bli en suksess. Når det gjelder fotball har jeg derfor følgende "targets" som jeg håper å nå denne helgen.
1. Se Derby spille en Premier League kamp.
2. Se Derby score mål i en Premier League kamp.
3. Se Derby ta poeng i en Premier League kamp.
4. Se Derby holde nullen i en Premier League kamp.
5. Se Derby vinne en Premier League kamp.
På andre felt har jeg følgende "targets"
Bilder:
1. Få tatt et bilde av Lee Holmes.
2. Få tatt et bilde av Andy Griffin.
3. Få tatt et bilde av Craig Brown.
4. Få tatt et bilde av Trevor Birch.
5. Få tatt et bilde av Lewin Price.
Klær og annet supporterutstyr:
1. Få kjøpt den nye drakten til Derby County.
2. Få kjøpt en ny DVD om Derby County.
Pub-besøk:
1. Ta noen pints på Noahs Ark.
2. Ta noen pints på Rowditch.
May the force be with me
1. Se Derby spille en Premier League kamp.
2. Se Derby score mål i en Premier League kamp.
3. Se Derby ta poeng i en Premier League kamp.
4. Se Derby holde nullen i en Premier League kamp.
5. Se Derby vinne en Premier League kamp.
På andre felt har jeg følgende "targets"
Bilder:
1. Få tatt et bilde av Lee Holmes.
2. Få tatt et bilde av Andy Griffin.
3. Få tatt et bilde av Craig Brown.
4. Få tatt et bilde av Trevor Birch.
5. Få tatt et bilde av Lewin Price.
Klær og annet supporterutstyr:
1. Få kjøpt den nye drakten til Derby County.
2. Få kjøpt en ny DVD om Derby County.
Pub-besøk:
1. Ta noen pints på Noahs Ark.
2. Ta noen pints på Rowditch.
May the force be with me
onsdag 8. august 2007
42 poeng
Når har sjefen talt. I en artikkel i DET i dag sier Billy Davies at for å beholde plassen i Premier League trenger vi 42 poeng. I utgangspunktet så jeg for meg at 40 poeng var det vi skulle gå for, men siden det har hendt at selv på 42 poeng har lag rykket ned oppjusterer jeg tallet fra 40 til 42. Det betyr at vi trenger 11 seire og 9 uavgjorte for å beholde plassen eller for å gjøre det enklere 14 seire. Gjennom seongen håper jeg å kunne telle ned dette antallet, og mest sannsynnlig er nedtellingen ferdig en gang i januar, februar eller mars.
Har vært vanskelig å få oppdatert på bloggen om hva som har skjedd med spillere som forlot klubben etter sesongslutt, men får ta et lite sammendrag her. I den siste delen av sesongen benyttet vi tre spillere på lån, og av disse tre skrev som tidligere nevnt Tyrone Mears under for oss tidlig i juli. Arturo Lupoli skrev under for Fiorentina i en avtale som ble gjort muntlig tidlig på våren. Den tredje spilleren som vi hadde på lån, Darren Currie, fikk som forventet ikke noen kontrakt med Premier League laget Derby County. Han ble også løst fra sin kontrakt med Ipswich, men han har takket ja til et tilbud fra Luton Town og personlig tror jeg at League One er hans rette nivå for 2007/08-sesongen.
Av de 8 spillerene som ikke fikk fornyet sine kontrakter med Derby etter 2006/07-sesongen har de aller fleste skrevet under for ny klubb. De etablerte spillerene Grant, Bisgaard, Peschisolido og Boertien skal neste sesong spille for henholdsvis Sheffield Wednesday, Odense Boldklub, Luton og Walsall. Den siste av de etablerte, Seth Johnson, trenger tid på å lege sin skade, men etter hva han viste i Derby-drakten den siste del av forrige sesong bør det være en grei sak for han å få en kontrakt i en klubb på Championship-nivå.
Av de tre unge spilerene som ikke fikk forlenget sin første kontrakt med Derby, har nå både Steven Cann og Lionel Ainsworth fått kontrakt med klubber som spiller i The Football League. Ainsworth skal spille for Hereford, mens Cann kjemper om keeperplassen i Rotherham. Dermed er det vel bare en spiller som kanskje har en litt usikker framtid som proffspiller og han heter Tom Cumberworth. Har aldri sett han spille, men siden han fikk en 1-års kontrakt med oss bør det vel være en sjanse for at han i det minste kan få en kontrakt med et lag som spiller i Conference National.
Har vært vanskelig å få oppdatert på bloggen om hva som har skjedd med spillere som forlot klubben etter sesongslutt, men får ta et lite sammendrag her. I den siste delen av sesongen benyttet vi tre spillere på lån, og av disse tre skrev som tidligere nevnt Tyrone Mears under for oss tidlig i juli. Arturo Lupoli skrev under for Fiorentina i en avtale som ble gjort muntlig tidlig på våren. Den tredje spilleren som vi hadde på lån, Darren Currie, fikk som forventet ikke noen kontrakt med Premier League laget Derby County. Han ble også løst fra sin kontrakt med Ipswich, men han har takket ja til et tilbud fra Luton Town og personlig tror jeg at League One er hans rette nivå for 2007/08-sesongen.
Av de 8 spillerene som ikke fikk fornyet sine kontrakter med Derby etter 2006/07-sesongen har de aller fleste skrevet under for ny klubb. De etablerte spillerene Grant, Bisgaard, Peschisolido og Boertien skal neste sesong spille for henholdsvis Sheffield Wednesday, Odense Boldklub, Luton og Walsall. Den siste av de etablerte, Seth Johnson, trenger tid på å lege sin skade, men etter hva han viste i Derby-drakten den siste del av forrige sesong bør det være en grei sak for han å få en kontrakt i en klubb på Championship-nivå.
Av de tre unge spilerene som ikke fikk forlenget sin første kontrakt med Derby, har nå både Steven Cann og Lionel Ainsworth fått kontrakt med klubber som spiller i The Football League. Ainsworth skal spille for Hereford, mens Cann kjemper om keeperplassen i Rotherham. Dermed er det vel bare en spiller som kanskje har en litt usikker framtid som proffspiller og han heter Tom Cumberworth. Har aldri sett han spille, men siden han fikk en 1-års kontrakt med oss bør det vel være en sjanse for at han i det minste kan få en kontrakt med et lag som spiller i Conference National.
tysdag 7. august 2007
Ainsworth til Hereford United
Før helgen ble en av våre frigitte spillere etter årets sesong, Lionel Ainsworth, klar for Hereford United. Hereford United er en klubb som spiller i League Two, og kontrakten Ainsworth har fått er på ett år. I 2005/06-sesongen fikk Ainsworth to innhopp for Derby County, mens han i den siste sesongen har hatt tre låneopphold i andre fotballklubber.
Ainsworth er en ung spiller, og det hadde vært fint om han utvikler seg videre på et litt lavere nivå. Ett problem han har hatt har vært temperamentet, men en får håpe for Herefords del at denne er noe han har vokst fra seg.
Lykke til i Hereford Lionel!!
Ainsworth er en ung spiller, og det hadde vært fint om han utvikler seg videre på et litt lavere nivå. Ett problem han har hatt har vært temperamentet, men en får håpe for Herefords del at denne er noe han har vokst fra seg.
Lykke til i Hereford Lionel!!
Jackson til Luton
Som ventet tok det ikke lang tid før Richard Jackson fant seg en ny klubb siden han i dag ble presentert som Luton spiller. Han følger dermed i Pesch og Darren Currie sine fotspor slik at vi nå også har en liten kontigent i denne League One. Skulle nesten bare mangle at vi ikke skulle tilby Luton noen spillere siden vi fikk Stewe Howard fra foran starten på forrige sesong.
Lykke til i Luton Richard!!
Lykke til i Luton Richard!!
1. etappe i Tour de Grande-Bretagne
Sju dagers rittet Tour de Grande-Bretagne startet mandag 30. juli klokken 07.30. På dette tidspunktet hadde jeg satt alarmen på min moblitelefon. Etappen startet på Storhaug og målgang var i den skotske byen Edinburgh. Etter å ha forberedt meg mentalt i omlag 60 minutter forlot jeg min bopel 08.30. Første strekning var ned til bussterminalen i Stavanger sentrum, og den stipulerte tiden på denne strekningen hadde jeg satt til 20 minutter. De gangene jeg har tatt fly fra Stavanger har jeg tatt taxi til flyplassen fra Storhaug slik at gåturen og den påfølgende bussturen ut til terminalen ville være to ting som jeg ikke hadde gjennomført tidligere. Noen minutter før 9 ankom jeg bussterminalen, og siden flybussen ut ikke gikk før 09.25 kunne jeg innta en bedre frokost der nede i form av et pizzastykke.
Noen minutter forsinket dukket flybussen opp i Stavanger sentrum, og etter å ha betalt 70 kroner var jeg i gang med strekning nummer 2. Bussturen mot Sola var uten dramatikk der høydepunktet kom rett før målgang da sjåføren tok mot til seg for å kjøre forbi en traktor. Dermed var det å sjekke inn, og komme seg i retning av den gaten hvor mitt fly skulle ta av. Hver gang jeg tidligere har flydd fra Stavanger Lufthavn har det vært mot Heathrow, men denne gang var destinasjonen Aberdeen.
Etter å ha lest gamle NorRam blader i godt over en time kunne flyet mitt forlate bakken litt over 12 norsk tid, og det ankom Aberdeen og Skottland 12.15 engelsk tid. Det var første gang i mitt liv at jeg satt beina på skotsk jord, men med tanke på at Derby er sterkt besatt av skotter for tiden var dette det rette tidspunktet for å besøke denne regionen. Fra flyplassen tok jeg for første gang skotsk taxi, og for 15 pund ble jeg kjørt til jernbanestasjonen i Aberdeen. Her sto jeg over mitt første reelle valg på turen. Alternativ 1 var å haste videre og ta toget som gikk til Edinburgh 13.23, mens alternativ 2 var å slappe litt av, spise og drikke min første skotske pint for deretter ta neste tog som gikk 14.25. Må innrømme at jeg tenkte intenst i to eller tre sekunder før jeg bestemte meg for å satse på alternativ 2. Inne på jernbanestasjonen var det en ok pub og der ble det neste timen tilbrakt.
Puben hvor jeg fikk min første skotske pint, mitt første skotske måltid og mine første skotske pengesedler.
Togturen nedover mot Edinburgh var en fin tur ettersom toget mange steder kjørte helt ute ved kysten av Skottland. Selve turen tok to og en halv time slik at jeg var i Edinburgh litt før fem. Dermed hadde jeg bare en strekning igjen før dagens reisestrekning var gjennomført, og det var å finne hotellet som jeg skulle overnatte på. Ved hjelp av en kartbeskrivelse fant jeg fram til hotellet etter å ha brukt rundt 15 minutter. På vei mot hotellet hadde jeg funnet et vannhull ved navn The Conan Doyle, og der returnerte jeg relativt raskt etter å ha sjekket inn på The Osbourne Hotel. Tok 3 pints på Conan Doyle før jeg gikk over gaten til en annen pub hvor jeg også satte til livs 3 brune. Tror også at jeg slengte innom en eller to puber til før jeg fant et gatekjøkken der jeg kjøpte litt varm chips. Litt mer saus på denne chipsen enn det jeg er vant til slik at t-skjorten min mer så ut som den prikkende klatretrøyen enn en vanlig t-skjorte da jeg sovnet.
Cheers Mate!
Fikk inn et hat-trick på denne puben mandag kveld
Noen minutter forsinket dukket flybussen opp i Stavanger sentrum, og etter å ha betalt 70 kroner var jeg i gang med strekning nummer 2. Bussturen mot Sola var uten dramatikk der høydepunktet kom rett før målgang da sjåføren tok mot til seg for å kjøre forbi en traktor. Dermed var det å sjekke inn, og komme seg i retning av den gaten hvor mitt fly skulle ta av. Hver gang jeg tidligere har flydd fra Stavanger Lufthavn har det vært mot Heathrow, men denne gang var destinasjonen Aberdeen.
Etter å ha lest gamle NorRam blader i godt over en time kunne flyet mitt forlate bakken litt over 12 norsk tid, og det ankom Aberdeen og Skottland 12.15 engelsk tid. Det var første gang i mitt liv at jeg satt beina på skotsk jord, men med tanke på at Derby er sterkt besatt av skotter for tiden var dette det rette tidspunktet for å besøke denne regionen. Fra flyplassen tok jeg for første gang skotsk taxi, og for 15 pund ble jeg kjørt til jernbanestasjonen i Aberdeen. Her sto jeg over mitt første reelle valg på turen. Alternativ 1 var å haste videre og ta toget som gikk til Edinburgh 13.23, mens alternativ 2 var å slappe litt av, spise og drikke min første skotske pint for deretter ta neste tog som gikk 14.25. Må innrømme at jeg tenkte intenst i to eller tre sekunder før jeg bestemte meg for å satse på alternativ 2. Inne på jernbanestasjonen var det en ok pub og der ble det neste timen tilbrakt.
Puben hvor jeg fikk min første skotske pint, mitt første skotske måltid og mine første skotske pengesedler.
Togturen nedover mot Edinburgh var en fin tur ettersom toget mange steder kjørte helt ute ved kysten av Skottland. Selve turen tok to og en halv time slik at jeg var i Edinburgh litt før fem. Dermed hadde jeg bare en strekning igjen før dagens reisestrekning var gjennomført, og det var å finne hotellet som jeg skulle overnatte på. Ved hjelp av en kartbeskrivelse fant jeg fram til hotellet etter å ha brukt rundt 15 minutter. På vei mot hotellet hadde jeg funnet et vannhull ved navn The Conan Doyle, og der returnerte jeg relativt raskt etter å ha sjekket inn på The Osbourne Hotel. Tok 3 pints på Conan Doyle før jeg gikk over gaten til en annen pub hvor jeg også satte til livs 3 brune. Tror også at jeg slengte innom en eller to puber til før jeg fant et gatekjøkken der jeg kjøpte litt varm chips. Litt mer saus på denne chipsen enn det jeg er vant til slik at t-skjorten min mer så ut som den prikkende klatretrøyen enn en vanlig t-skjorte da jeg sovnet.
Cheers Mate!
Fikk inn et hat-trick på denne puben mandag kveld
måndag 6. august 2007
Kontrakten til Jackson kansellert
At Richard Jackson ikke hadde langt tid igjen som Derby-spiller var alle tilhengere til klubben klar over. Hadde kontrakten hans gått ut etter 2007-sesongen hadde han blitt frigitt, men siden han hadde ett år igjen av sin nåværende kontrakt var det i alle fall en teoretisk mulighet for at han ville være i klubben fram til sommeren 2008.
Siden han åpenbart ikke er med i Davies sine framtidsplaner eller at han holder Premier League nivå lå det i kortene at han ville forsvinne til en klubb i League One eller kanskje Championship i løpet av sommeren. Derfor en smule overrasket over at kontrakten er blitt kansellert mandag 6. august 2007, men det betyr nok at han har fått en liten sluttpakke. I tillegg regner jeg med at hans agent har hatt uformelle samtaler med forskjellige klubber slik at han snart kommer seg i arbeid igjen.
Med Jackson forsvinner også siste rest av trioen Boertien, Bolder og Jackson som alle tre hadde vært i klubben siden forrige årtusen. Jeg ser også denne nyheten som en fortsettelse på Davies sitt mål om å utraderte omtrent alt som var av spillere og støtteapparat før hans tid i klubben. Den neste på denne listen regner jeg med er Marc Edworthy, James Meredith, Lee Holmes og muligens Darren Moore. I tillegg ville Michael Johnson være en åpenbar kandidat om ser på sportslige prestasjoner, men hans entusiasme over å være Premier League spiller sørger nok for at han tidligst forsvinner i januar.
Siden han åpenbart ikke er med i Davies sine framtidsplaner eller at han holder Premier League nivå lå det i kortene at han ville forsvinne til en klubb i League One eller kanskje Championship i løpet av sommeren. Derfor en smule overrasket over at kontrakten er blitt kansellert mandag 6. august 2007, men det betyr nok at han har fått en liten sluttpakke. I tillegg regner jeg med at hans agent har hatt uformelle samtaler med forskjellige klubber slik at han snart kommer seg i arbeid igjen.
Med Jackson forsvinner også siste rest av trioen Boertien, Bolder og Jackson som alle tre hadde vært i klubben siden forrige årtusen. Jeg ser også denne nyheten som en fortsettelse på Davies sitt mål om å utraderte omtrent alt som var av spillere og støtteapparat før hans tid i klubben. Den neste på denne listen regner jeg med er Marc Edworthy, James Meredith, Lee Holmes og muligens Darren Moore. I tillegg ville Michael Johnson være en åpenbar kandidat om ser på sportslige prestasjoner, men hans entusiasme over å være Premier League spiller sørger nok for at han tidligst forsvinner i januar.
Cheers mate!
Har gjennomført sesongens første tur til Derby, og har i løpet av disse 7 dagene hørt uttrykkene "cheers" eller "cheers mate" over 100 ganger. Har ikke fått automatisert dette uttrykket selv enda, men jeg blir flinkere og flinkere til å benytte dette i stedet for det tamme "thank you". I og med at jeg bare har sett pre-season kamper var målsettingene med den 10 ekspedisjonen ikke bare av fotballmessig art. Satser på å skrive litt om hver dag, men med tanke på at den 11. ekspedisjonen starter allerede på fredag spørs det om jeg blir ferdig med turen i denne uka.
Cheers!
Cheers!
Abonner på:
Innlegg (Atom)
