Man City 1 - Derby 0

Av forstålige grunner ble det ingen kamprapport eller blogg i går. Hver gang Derby går på nederlag vil det automatisk bli en sørgedag her på bloggen. Ved særdeles sure/kjipe nederlag (f. eks mot ManU, Chelsea, Blackpool etc.) vil denne sørgeperioden utvides med flere dager. Jeg er fortsatt i dårlig humør når jeg tenker på at vi reiste tomhendt hjem onsdags kveld, men ved hjelp av beroligende midler skal jeg prøve å vurdere kampen som jeg så på TV i min egen stue.

Derby er det mest aggresive laget i de 20 første minuttene. Skaper ikke allverden, men er raskt oppe i Cityspillerene slik at de skaper om mulig enda mindre. Etterhvert som omgangen går får City mer ballbesittelse, men fortsatt har Derby full kontroll defensivt.

De meget oppskrytte nye investeringene som Eriksson har kjøpt inn fra Europa dominerer ikke, og personlig blir jeg mektig frustert over oppførselen til deres kroatiske spiller. Han skaffer City et tilsynelatende billig frispark etter å ha gått i bakken like utenfor 16-meteren, og i det han reiser seg opp signaliserer han til dommeren at han skal gi gult kort. Etter min mening bør alle som gjør det automatisk få gult kort selv. Til dags dato har jeg aldri sett noen spillere gjør dette i Championship eller lavere divisjoner, og hadde de gjort det der hadde nok fått et gult kort. Registrerer at synderen Griffin er mektig irritert over avgjørelsen til dommeren, men jeg regner med at det har vært en kontakt mellom spillerene og er ikke meget uenig i dommerens avgjørelse før jeg ser reprisen. I den kan en se to spillere som løper side ved side, så tar kroaten ut sin venstre arm som Griffin selvfølgelig løper inn i med det resultat at beina til kroaten gir etter. Direkte flaut å se på og jeg mener at slike spillere har ingenting på en fotballbane å gjøre.

Bloody diver !!!!

Frisparket var ufarlig denne gang, men et eller annet lag kan nok oppleve at hans triks fører til at de får baklengs.

På slutten av omgangen skjer det to episoder som avgjør kampen. Først blir Derbys Pearsson spilt igjennom, men en ørliten dytt i skuddøyeblikket gjør at avslutningen går rett på keeper. Hadde Pearsson gått i bakken der hadde det vært rødt kort til City, men det er lett å være etterpåklok. Like etterpå er det Michael Johnson på City sin tur til å komme alene, og han gjør ingen feil da han med risten skyter ballen opp i venstre hjørne. Denne prestasjonen var bokstavelig talt forskjellen mellom de to lagene denne kvelden, og selv om Johnson gjør en meget god prestasjon var det ikke bra forsvarsjobbing fra Derby sin side. Johnson ble jaget fram til han spilte vegg, og han skulle selvfølgelig vært jaget også mens han ikke hadde ballen. Dette skjedde to minutter før pause slik at det som kunne vært en vitamininnsprøyting for Derby ble det samme for City.

I den andre omgangen skjedde det ikke alt for mye, men City kontrollerte stort sett omgangen og selv om de ikke skapte direkte farlige muligheter var sannsynligheten for at de skulle score i denne omgangen større enn at Derby skulle få sin redusering. Så lenge det er bare et mål i forskjell håper en alltid, men denne gangen gikk det ikke for Derby.

Selv om Derby har vært på høyde med begge lagene de har møtt er det poengene som teller og der har vi etter to kamper bare ett poeng. Forventer ikke for mye borte mot Tottenham, men kamp nummer 4 hjemme mot Birmingham bør vi helst ha 3 poeng. Litt vanskeligere denne gang å si hvem som var Derbys beste, men jeg holder en knapp på Mears. I denne kampen hadde han imidlertid noen rare/dårlige involveringer slik at det ødela litt for han.