Boxing Day

Den mest tradisjonelle kampdagen i England er 2. juledag. I Norge har man i løpet av de siste tiårene fått opp en lignende tradisjon den 16. mai, men det engelske juleprogrammet med fire kamper på litt over en uke har vært en tradisjon så lenge jeg har levd. Høydepunktet i denne uka er kampen som blir spilt 2. juledag, også kalt Boxing Day. Tok lang tid før jeg forsto hva Boxing Day refererte til, men vet nå at det har med pakker å gjøre.

Litt vemodig å tilbringe denne perioden, som er et must for en supporter, på feil side av Nordsjøen, men jeg lover at jeg kommer sterkere tilbake neste år. Heldigvis har jeg opplevd fotballkamp i England på Boxing Day i og med at jeg fikk med meg to av fjorårssesongens julekamper. Siden Derby i fjor tapte 2-0 hjemme mot Wolverhampton er mine framtidige målsetninger ikke å oppleve Derby spille på Boxing Day, men å se Derby vinne på Boxing Day.

Spillemessig har årets julekamper så langt vært en liten opptur, men med en uavgjort og et tap er resultatene strengt tatt ikke noe å skryte av selv om vi spiller i Premier League. Mot Newcastle hadde vi endelig litt tur da vi scoret på vår første sjanse, mens Newcastle misset på sine første. Synes vi slet fælt i 1.omgang, men etter at Newcastle fikk sin utligning greide vi i hvertfall til en viss grad å demme opp defensivt før pause. Da vi scoret nok en gang i 2. omgang kunne en nesten se spillerenes økende selvtillit og i denne omgangen følte jeg at vi skapte minst like mange gode sjanser som Newcastle. Derfor litt kjipt at utlingningen deres kom noen få minutter før slutt på noe som må kalles en litt heldig scoring. Siden Newcastle hadde ballen mest og langt flere avslutninger må uavgjort sies å være et rettferdig resultat, og da Derby manglet de klare førstevalgene Claude Davis og Matt Oakley er de fleste av våre supportere rimelig fornøyd med ett poeng.

I kampen mot Liverpool fikk vi enda flere problemer da vår førstekeeper Bywater ikke fikk orden på skulderen. Dermed ble det endelig debut på den walisiske landslagskeeperen Lewis Price, og i alle fall i første omgang var han preget av stundens alvor. Som så mange ganger tidligere i denne sesongen scoret vår motstander på sin første sjanse i kampen. I forkant av denne scoringen presterte en av våre spillere å sende ballen hardt i beina på en Liverpoolspiller, og da denne ballen suste 30 meter i retning av vårt mål til Babbel fikk Liverpool muligheten til en kjempovergang. Babbel sendte den videre til Torres og med bare Moore i veien var det en enkelt sak for han å lure Moore. Dette var faktisk det eneste skuddet Liverpool hadde på mål fram til 72 eller 73 minutter så særlig imponert over Liverpool før det siste kvarteret var jeg ikke. I rettferdighetens navn hadde de to gode muligheter i tillegg til scoringen i 1. omgang. Den ene på corner ved Carragher, og den andre da de usportslig valgte å starte et angrep etter at to Derbyspillere hadde kollidert. At spillere som har fått skulderen ute av ledd må vente minst et minutt på å få behandling er ille og en må ha vært blind dersom en ikke så at det var en alvorlig skade som Pearson fikk der. At det skjedde på Liverpools banehalvdel i 1. omgang da Liverpool leder 1-0 gjør at sportsånden til Liverpool ligger på samme nivå som Chelsea som scoret sitt andre mål på en lignende situasjon da de spilte mot Derby.

Etter at Derby utlignet rundt 20 minutter før slutt hadde jeg et reelt håp om at vi skulle greie å få poeng i denne kampen først og fremst fordi Liverpool omtrent ikke hadde skapt noe som helst så langt i denne omgangen. Etter utligningen synes jeg Derby skuffet en del og selv om seiersmålet var en smule heldig hadde Liverpool hatt omtrent like mange avslutninger på mål det siste kvarteret som de hadde i kampen mot Anfield som de vant 6-0. At Earnshaw ble skadet forklarerer kanskje litt av det presset vi fikk mot oss men langt fra alt. I fotball er det åpenbart bare målene som teller og at Liverpool har mange gode muligheter de siste 10 minuttene spiller ingen rolle for kritikerene så lenge vi ser ut til å berge ett poeng.

Til slutt et par ord om kampens dommer og linjemenn. Nok en gang ser vi at dommeren ikke blåser på situasjoner i nærheten av motstanderens straffefelt (eller innenfor). For meg ser det ut til at dette skjer når vi spiller hjemme enten det er Liverpool, Chelsea eller Middlesbrough. I den aktuelle kampen mot Liverpool blir Mears soleklart hektet rett før Liverpools scoring (dette så jeg først skikkelig da jeg så deler av kampen i reprise). I tillegg handser Gerrard klart på 17-18 meters hold som dommeren ignorerer, mens linjedommeren løfter flagget feilaktig to ganger i Liverpools favør. Tror Derby gikk sju ganger i offside, og av disse ble bare to vist i reprise og begge viste seg å være feilaktige. At Howard slapp et soleklart gult kort for en stygg stempling av Carragher tror jeg få Derbysupportere gleder seg over, personlig hadde jeg foretrukket at han fikk kort enn at han ikke fikk det.

Up the Rams!

Billy Davies

På en god andreplass, bak Rammies avgang, over ting som har skjedd i Derby County siden slutten av oktober er det faktum at Billy Davies fikk sparken. På en måte er det utrolig med tanke på hva han fikk til i klubben under fjorårets sesong, men slik betyr åpenbart lite i engelsk toppfotball der ledere, tilhengere og journalister har forskjellige motiver for å få til et skifte. Med tanke på at Davies i en del tilfeller burde ha vært mer ydmyk kan en dermed forstå at det gikk som det gikk. Personlig synes jeg det er svært beklagelig at Billy Davies forlot skuta siden jeg er overbevist om at ingen andre managere kunne fått mer ut av laget enn hva han har gjort.

Når det gjelder ledelsen i Derby County var den preget av at de hadde fått ny styreformann i Adam Pearson, og han hadde garantert ikke samme forhold til Davies som hans forgjenger Gadsby. Dermed var det kanskje en grei beslutning for Pearson når han fikk høre Davies kritikk av han gjennom media. Problemet for Pearson er at han burde fått med seg om kritikken var relevant. Styret må slutte å snakke som om de bruker enorm mye penger på spillere når de ikke gjør det, og om en har vært i klubben i to uker er det vel tidlig å sparke manageren. Til Pearsons forsvar kan det dog understrekes at Davies har vært frittalende før, og om han hadde sett gjennom fingrene med Davies sitt siste utspill er det vel en fare for at det ikke hadde tatt lang tid før det hadde kommet et nytt.

I forhold til en del av våre supportere irriterer det meg over hvor mange som er det jeg kaller gullfiskfans. En kan nesten lure på i hvilken virkelighet de lever i når en hører deres analyser enten via Radio Derby eller på et aller annet forum (å foreslå Graeme Souness som ny manager er et godt eksempel på hva slags vås som blir kringkastet). Allerede nå har de mest ivrige på å fjerne Davies forstått at det ikke var manageren, men kvaliteten på spillertroppen som var problemet. Selv om det er hypotetisk er jeg ganske sikker på at Davies ville fått poeng fra enten Sunderland eller Middlesbrough noe Jewell ikke gjorde. At Jewell bruker omtrent den samme startelleveren burde også være et tankekors for disse supporterene.

Siden vi rykket opp til Premier League har det for meg virket som om pressen har hatt en agenda mot Davies. Konstant har det vært spekulasjoner om at Davies vil få sparken, og endel kampreferat synes jeg har vært farget av at journalisten har hatt lite til overs for Derby. Etter å ha lest kampreferatet til BBC i de kampene vi har spilt ettter at Jewell overtok som sjef lurer jeg på journalistene ikke var ute etter Derby County, men etter Billy Davies. Spesielt kampreferatet der vi spilte mot Middlesbrough synes jeg var flatterende på våre vegne. Boro var nok nærmere 2-0 enn vi var utligning, og at vi i følge dette referatet skulle hatt to straffespark tror jeg selv ikke de mest innbarka tilhengerene våre ville våge skrive.

Avslutningsvis vil jeg si at fotballmessig var BD den beste manager siden Arthur Cox, men han var nok også den mest kontroversielle vi har hatt siden Brian Clough. På 60 og 70-tallet var ikke det noe problem, men det er det nå. Litt trist å høre en del historier om Davies som jeg har ingen grunn til å betvile, men han skal først og fremst huskes for vår opplevelse på Wembley den 28. mai 2007.

Up the Rams!

Rammie

Den desidert største nyheten under min Tornerosesøvn var den som ble slått opp i Derbyshire Evening Telegraph den 13. november der det kom fram at vår alles kjære maskot, Rammie, hadde sagt opp sin stilling med umiddelbar virkning.

Rammie ble introdusert i 1990, og har av den grunn fått draktnummeret 90. Siden starten har det vært Dean Mottram som har ikledd seg dette kostymet og det var altså han som sa opp den kolde novemberdagen i 2007. Personlig har jeg møtt Mottram ved en anledning og det var ved en omvisning på Pride Park Stadium i mai 2006. Her fikk noen av de yngste på omvisningen prøve og skyte noen skudd på Rammie inne i garderoben til Derby. I ettertid angrer jeg nå på at jeg ikke rakk opp hånden slik at jeg fikk testet skuddfoten, men det nytter ikke å gråte over spilt melk. Under hjemmekampen mot Bolton nå i september fikk jeg i alle fall tatt noen gode bilder av han da han var i aksjon rett før kampen skulle starte.

Selv om det er litt vemodig at Hr. Mottram forsvinner regner jeg med at maskoten Rammie allerede har fått en permanent avløser. Egentlig ser jeg på en jobb som Rammie som selve drømmejobben så dersom det dukker opp en annonse der de averterer etter en ny Rammie ser jeg ikke bort i fra at jeg slenger inn en søknad.

Up The Rams!

Tornerose

Føler meg nesten som Tornerose her jeg skriver, men fullt så lenge som Tornerose har jeg ikke sovet. Ser at siste bloggen min er datert 22. oktober så da har jeg vært i hi i 55 dager. Tror ikke jeg greier å holde samme intensitet som jeg hadde i bloggens spede barndom framover, men et par blogger i uken satser jeg på å kunne klare.

Når det gjelder grunnen til mitt fravær som skribent på bloggen Derby County så har det veldig lite med Derbys innsats (eller mangel på innsats) denne høsten. Hovedgrunnene er relativt mye arbeid med mitt IKT studium, en del arbeid på skolen og gjennomføring av supportertur til Derby. Etter at supporterturen og foreldrekonferansene er gjennomført samt at første eksamensoppgave ble levert nå på lørdagskvelden ser jeg fram til igjen å bruke litt tid på min blogg om Derby County.

Siden min forrige blogg har det skjedd MYE i Derby County og i bloggene franmover kommer jeg til å ta opp det viktigste som har skjedd den perioden jeg har vært fraværende.

Up The Rams!