Fra Wembley Stadium til Storhaug

Litt før klokken 5 engelsk tid mandag den 28. mai 2007 ble det klart at Derby County skulle spille i Premier League neste sesong. I løpet av svært kort tid ble den ene delen av Wembley tom, mens vår del ble værende for å feire.



15 minutter før dette bildet ble tatt var det fullt av West Bromwich sine supportere bak målet. Lurer på hvorfor de forsvant.



Are ya watching Nottingham?
Are ya watching?
Are ya watching?
Are ya watching Nottingham?


Det var kjempestemning blant Derby-supporterene da Derby fikk utdelt et trofe som et synlig bevis på at de hadde rykket opp. Deretter kom spillerene bort til lagets supportere for å motta en velfortjent hyllest. Etter å ha vært sammen med over 30000 andre supportere i omtrent en halvtime kunne ferden hjem mot Storhaug begynne.

Siden flyet mitt først skulle gå 10.50 fra Stansted neste dag gikk første etappe ut på å komme seg til puben White Hart for å feire sammen med de andre norske supporterene. På forhånd hadde jeg sammen med noen andre blitt enig om at vi skulle møtes utenfor Wembley for deretter å reise sammen ned til White Hart ved undergrunnstasjonen London Liverpool Street. I utgangspunktet var jeg litt skeptisk til dette fordi jeg tror det hadde vært enklere å bare bli enige om treffes direkte på puben. Under kampen satt jeg sammen med tre andre norske supportere, og jeg prøvde å få de med til mitt samlingspunkt. Det var de med på, men først måtte vi vente innenfor portene på en annen norsk supporter som satt i en annen seksjon under kampen. Etter 5 minutter dukket han opp og vi kunne gå til det stedet hvor vi skulle treffe de andre. Med over 30000 jublene supportere i samme retning ble det ikke lett å få de andre bort til stolpen, og plutselig hadde de ruslet forbi stolpen og var nå på vei bort til Moore-statuen. Følte at jeg måtte velge å følge de som jeg satt sammen med under kampen ettersom jeg var usikker på om de andre hadde forlatt samlingstedet når vi ankom. Et annen problem var at det var hundrevis av personer som sto i disse områdene slik at det ikke var lett å få øye på folk. Et par hundre meter forbi samlingstedet fikk jeg overtalt de andre til å snu, men ettersom det bokstavelig talt krydde av folk ble vi enige om å dra i retning undergrunnsstasjonen Wembley Park i stedet for å bruke 5 minutter for å komme oss til samlingspunktet.



Her er vi på vei til Wembley Park Station. Selv om det gikk seint framover var det ingen sure miner.




Tipper det er en 500-600 meter fra fotballbanen til Wembley Park, men på grunn av de store folkemengdene ble vi sluset inn på stasjonen. Dette førte til at denne turen tok en god halvtime, og i det min gruppe på sendt inn på stasjonen mistet jeg øyekontakt med de andre nordmennene. Ventet noen minutter utenfor stasjonen, men siden det strømmet på med folk fant jeg ut at det måtte være lettere å finne de igjen ved selve toget. Stod og ventet i 5 minutter før neste tog kom uten at jeg hørte noen i nærheten som snakket norsk. Dermed var det bare å hoppe på toget for å treffe de igjen på White Hart. Er vel ganske sikker på at jeg hadde reist fra denne togstasjonen minst 30 minutter tidligere dersom vi ikke hadde blitt enig om å dra i samlet tropp til vår pub ved Liverpool Street, men på en slik dag hadde jeg heller ikke hatt noe i mot å bli stående i køen 30 minutter mer enn jeg gjorde.

Etter at jeg hadde gått på toget rundt 18.20 engelsk tid fant jeg ut at det var like greit å stikke innom hotellet mitt ved Euston Square før jeg reiste videre til White Hart. Etter å ha brukt 5-10 minuter ved hotellet var det tilbake til undergrunnsstasjonen og rundt halv 8 var jeg inne på puben White Hart etter å ha brukt litt tid på å finne den. Der traff jeg på minst 10 andre norske supportere og vi ble der til litt før 11 da jeg tok toget tilbake til hotellet for å få noen timers søvn før flyet gikk.

Tirsdag morgen stod jeg opp klokken 7, spiste frokost og forlot hotellet litt før klokken 8. Brukte ca. 15 minutter på å komme meg til Liverpool Street, og her hoppet jeg på Stansted Express for å komme meg til Stansted. Toget gikk 08.25, og rundt 10 minutter over klokken 9 var jeg på flyplassen. Etter å ha brukt litt tid på å stå i innsjekkingskøen gikk jeg i retning gate 50 hvor flyet mitt ventet. Litt før 11 engelsk tid var jeg i lufta og klokken 13.20 norsk tid hadde vi landet på Haugesund Lufthavn. Der ble jeg hentet av min far og etter å ha spist en god middag hos mine foreldre kjørte jeg fra Avaldsnes litt før klokken 3. Turen til Stavanger gikk uten problemer slik at jeg kunne skru på datamaskinen hjemme på Storhaug en gang mellom 5 og 6 denne tirsdagen.